Undersøkelsen er gjennomført – hva gjør dere nå?


En medarbeiderundersøkelse kan gi god innsikt i hvordan de ansatte har det på jobb. Men resultatene skaper ingen endring i seg selv. Det er det dere gjør etterpå som avgjør om undersøkelsen faktisk har verdi.
Her får dere tre konkrete råd til hvordan dere kan gå fra svar og rapporter til tiltak som merkes i arbeidshverdagen.
Når rapporten er levert, begynner oppfølgingen
Mange kjenner igjen denne prosessen:
Undersøkelsen sendes ut. De ansatte svarer. Resultatene presenteres for ledelsen, og kanskje også for resten av organisasjonen.
Så kommer hverdagen tilbake.
Et halvt år senere er det vanskelig å peke på hva som faktisk ble endret. Problemet ligger sjelden i selve undersøkelsen. Det ligger som regel i det som skjer, eller ikke skjer, etterpå.
En medarbeiderundersøkelse bør derfor ikke behandles som en årlig oppgave som er ferdig når rapporten er levert. Den bør være starten på en samtale om hva som fungerer, hva som bør bli bedre og hva dere faktisk skal gjøre med det.
Er medarbeiderundersøkelser lovpålagt?
Det finnes ikke et generelt lovkrav om at alle virksomheter må gjennomføre medarbeiderundersøkelser.
Arbeidsgivere har likevel plikt til å jobbe systematisk med helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøloven § 3-1 sier blant annet at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer, vurdere risiko og sette i gang tiltak. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte.
En medarbeiderundersøkelse kan være et nyttig verktøy i dette arbeidet. Den kan gi innsikt i både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet og gjøre det lettere å oppdage utfordringer før de vokser seg større.
Men kartleggingen er bare en del av jobben. Resultatene må vurderes, prioriteres og følges opp med tiltak der det er behov.
De ansatte må se at svarene blir fulgt opp
Når ansatte bruker tid på å svare ærlig, forventer de at svarene blir tatt på alvor.
Det betyr ikke at ledelsen må løse alt som kommer frem. Men de ansatte bør få vite hva virksomheten har sett, hva som skal følges opp og hvorfor enkelte områder blir prioritert foran andre.
Hvis det aldri kommer noen synlig oppfølging, kan tilliten til både undersøkelsen og prosessen bli svakere. Det kan også påvirke hvor mange som svarer neste gang, og hvor åpne de er i svarene sine.
Gallup viser hvor vanlig denne utfordringen er. Bare 8 prosent av de spurte ansatte var helt enige i at virksomheten deres følger opp medarbeiderundersøkelser. 38 prosent visste ikke om virksomheten gjorde noe med resultatene.
Det forteller oss noe viktig: Det holder ikke å sette i gang tiltak. De ansatte må også kunne se og forstå hva som blir gjort.
Lederne trenger støtte i oppfølgingen
Det forventes ofte at lederne vet hva de skal gjøre når resultatene kommer. I praksis er det ikke alltid så enkelt.
En rapport kan inneholde mange temaer, store variasjoner mellom team og spørsmål det er vanskelig å tolke. Lederne trenger derfor både tid, støtte og gode verktøy.
Her er tre grep som kan gjøre oppfølgingen mer konkret og gjennomførbar.
1. Del resultatene med de ansatte
De ansatte bør få vite hva undersøkelsen viser mens den fortsatt er fersk.
Vær åpen om det som fungerer godt, og om det dere ser at bør bli bedre. Det bygger tillit og viser at virksomheten tåler ærlige tilbakemeldinger.
Samtidig må anonymiteten ivaretas. Resultatene bør presenteres på en måte som gjør at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes. Dette er særlig viktig i små team eller når få ansatte har svart.
Dere trenger ikke ha alle løsningene klare når resultatene deles. Det er helt greit å si:
Dette har vi sett. Dette ønsker vi å forstå bedre. Og dette er planen for arbeidet videre.
Det viktigste er at de ansatte opplever at svarene har blitt lest og tatt på alvor.
2. Gi lederne en enkel struktur
Mange ledere får en rapport uten å få særlig hjelp til hva de skal gjøre med den.
De trenger støtte til å forstå resultatene, ta samtalen med teamet og velge hvilke områder de bør prioritere. De må også kunne håndtere spørsmål, reaksjoner og forventninger som oppstår underveis.
Oppfølgingen bør derfor ikke overlates til hver enkelt leder uten noen form for støtte. Gi lederne en enkel struktur for arbeidet:
Hva viser resultatene?
Hva kjenner teamet seg igjen i?
Hva fungerer allerede godt?
Hva ønsker teamet å forbedre?
Hvilke tiltak kan vi faktisk gjennomføre?
Hvem har ansvar, og når følger vi opp igjen?
Det er ofte i samtalen mellom lederen og teamet at resultatene begynner å gi mening. Og det er der mye av endringen skjer.
3. Velg få tiltak og følg dem opp
En medarbeiderundersøkelse kan peke på mange mulige forbedringsområder. Det er fristende å lage en lang liste med tiltak og sette i gang med alt samtidig.
Det fungerer sjelden særlig godt.
Velg heller ett til tre områder som er viktige, realistiske og mulige å følge opp. La teamene være med på å finne tiltakene. Da øker sjansen for at tiltakene passer til arbeidshverdagen og faktisk blir gjennomført.
Tiltak trenger heller ikke alltid å bety at dere skal legge til noe nytt. Noen ganger kan løsningen være å forenkle en rutine, fjerne et unødvendig møte eller avklare forventninger som har vært uklare.
Avtal hvem som har ansvar, når dere skal følge opp og hvordan dere skal se om tiltaket virker. Sett gjerne opp korte statussamtaler underveis. Da blir oppfølgingen en del av det løpende arbeidet og ikke noe dere først kommer tilbake til ved neste undersøkelse.
Fra undersøkelse til utvikling
En medarbeiderundersøkelse gir et øyeblikksbilde av hvordan de ansatte opplever arbeidshverdagen. Den viser hva som fungerer godt, og hvor det kan være behov for endring.
Men endringen skjer ikke i rapporten.
Den skjer i samtalene mellom ledere og medarbeidere, i prioriteringene som blir gjort og i tiltakene teamene følger opp sammen.
For å lykkes trenger lederne tid, trygghet og en enkel måte å jobbe med resultatene på. De ansatte må bli involvert, og virksomheten må klare å holde oppmerksomheten på tiltakene også når hverdagen blir travel.
Slik hjelper ilico
I ilico jobber vi med hele prosessen, fra planlegging og gjennomføring til tolkning av resultater, lederstøtte og oppfølging av tiltak.
Målet er at medarbeiderundersøkelsen skal bli et verktøy for faktisk utvikling. Ikke bare en rapport som blir presentert, lagret og hentet frem igjen.



